De første årene til JT slet vi litt med dette at han var uredd alt. Ja, ALT faktisk. Ikke nøye om han sto på kanten av ett stup, virket ikke som høyden tipset gutten om fare. Husker jeg var redd for han hele tiden.
Samme med havet. Det å springe mot kai-kanten i full fart, var heller ikke uvanlig. Måtte virkelig ha sansene mine åpne hele tiden. For JT har hele livet hatt dårlig balanse. Han begynte ikke å gå før han nærmet seg to år.
Når han endelig begynte å gå oppdaget vi mange farer rundt omkring. Han sov ca tre-fire timer i døgnet, så å gå ut midt på natten når han var ferdig-sovet var ikke ett problem for han. Så vi monterte kroker på dørene i huset, høyt oppe, for han brydde seg ikke om det var mørkt ute. Vi var så redd for å ikke våkne av han, at vi måtte det.
Det hjalp oss mye, det å ha krok på ytterdøren. Han kom seg ikke lenger ut. Godt var det. Men likevel fortsatte denne ureddheten. Å stå på en høy stein, helt på kanten, med sin ustøhet, fortsatte. Samme med havet. Det varte helt til nå nylig, da han gikk i tredje klasse. Men plutselig skjedde det noe. Gutten ble mørkredd.
Takk vår herre for det. Ja, det mener jeg. For etter det, fikk han ett filter på skremmende situasjoner. Han ville ikke ut når det var mørkt, noe som lettet veldig for oss. Endelig ble gutten litt mer forsiktig. Det smittet over på andre ting også. Han satte seg ned på rompa når han skulle ned fra høye plasser. Var han på kaia, ville han ikke løpe mer, men heller holde en hand så han skulle tørre å se over kanten.
Det høres kanskje stygt ut at jeg er glad for denne gutten, som i dag er redd unødvendig mye, endelig ble mer engstelig. Men det var nødvendig. For det å må passe på at en åtte-ni åring ikke springer ut i veien når det er trafikk og lignende, er veldig slitsomt. Du bruker liksom all energi hvert sekund på å passe på. Så ja, det gjorde døgnet vårt mere lettvint.
Tror det er veldig vanlig for barn med autismespekter-diagnoser og være sånn. Uredd og brøytende. De blir liksom som en tre-åring i mange år. Kanskje helt til de blir voksne også. Heldigvis fikk JT ett filter på dette, ellers har vi nok vært helt kaputt:-)
Ha en flott helg
#autismenofilter
