Heldigvis for oss, sier jeg bare. For når sesongen for langrenn begynner, er jeg og mannen min helt fjernstyrt. Ikke nøye om det er for kvinner eller menn, vi ser uansett. Nå er det ikke lenge til sesongstart, og vi er klare som egg. Hvis vi er på jobb når sendingen er, tar vi det opp og ser sammen når vi kommer hjem. Da blir de rundt oss informert om at vi ikke vil høre noen resultat 😉
JT liker også dette veldig godt. Kommer og setter seg ved siden av oss i sofaen og følger med. Noen ganger har han det norske flagget med seg, ikke noe tull her i gården 😉 Vi heier, roper og hopper mens JT studerer oss nøye. Han smiler og hermer. Det er jo litt viktig at vi har de samme interessene, ikke sant? Her i huset prater vi om disse skiløperne med fornavn, og JT får med seg alt. Skulle tro vi kjente de alle sammen 😉
Men når det blir for spennende og vi voksne står i overkant høylytte foran skjermen, da må JT komme å sjekke om vi har det bra. Da står han og vil ha øyekontakt og sier om og om igjen: “HEI, HEI, HEI”. Da vil han ha en reaksjon tilbake, vil gjerne se om det er at vi er sinte eller bare overivrige 🙂 For det er ofte at spenningen tar over og at vi slår både i bord og i gulv. Ja vi er skikkelige langrenns-idioter.
Det er det samme med håndball. Nesten samme interessen. Og ja, vi er høylytte her også. Det går ikke å la det gå stille forbi. Er det kamp, så er det kamp. Skulle nesten vært filmet når vi står og hopper fremfor tv-skjermen. Vi ser sikkert forferdelig rare ut, vil jeg tro.
Men langrenn er favoritten, også til JT. Han er selv veldig glad i å gå på ski, glad i snø generelt. Om han faller, er det aldri slik at han blir sint, tro det eller ei. Reiser seg opp og prøver på nytt, gang på gang. Vil helst ikke ha noen hjelp heller. Også liker han fart og spenning, det skal kile i magen…MASSE 😉
Ha en flott dag
#autismeinteresser
