Ja det må jeg si, har aldri trodd at det skulle bli tungt å gå tilbake til mitt vanlige jeg. Trodde virkelig at det skulle bli godt. Godt å ikke bruke tid på å skrive, godt å bli privat igjen. Men det ble ikke slik gitt. Jeg må nok bare innse at dette er min type terapi, min selvhjelp.

For jeg er ikke så flink til å prate så mye om hva dette innebærer, det å ha alle disse utfordringene. Så da blir det å skrive min “behandling”. Men det gjør meg ikke noe, for det er bedre å tømme hodet istedenfor at det bare fylles opp igjen. Denne siste uka har vært veldig spesiell. Har bare følt meg tom, og egentlig fått mere tanker.

Så da starter jeg opp igjen, får ut alt. Det tror jeg at de jeg bor sammen med setter pris på, for jeg har som sagt ikke vært meg selv. Det bare samler seg opp på noen få dager. Jeg har fått mange meldinger denne uka, fra folk som virkelig setter pris på det jeg skriver. Det gir meg ekstra motivasjon til å fortsette. Nå føler jeg meg glad igjen, føler at hodet kan tømmes litt, dag for dag.

Så en liten oppdatering på JT: svømmehallen har åpnet igjen, så han er jo veldig fornøyd;-) Og sjefen min har fått det til slik at han får svømming HVER DAG. Ja, det er ikke dårlig, er veldig takknemlig for det. Han har blitt så flink på disse rutinene i garderoben nå. Kle av og på, dusje og tørke. Det er jo ikke en selvfølge det, tenker jeg.

Ellers har vi gode dager for tiden, for utenom dette med sovingen da. Men vi har laget en plan nå med autisme-teamet, så nå blir det en ordning på det. Skal informere litt om det etter hvert når vi har kommet oss dit.

Ha en flott dag 🙂