Bloggen har vært negativ i det siste

Ja, det har den. Jeg ser det selv. Har ikke fått kommentarer på det, men jeg føler det. Men slik er det når man kjenner på mange tanker. Det gjelder ikke bare i sykdoms-perioder, men faktisk hver dag er det tankene som ødelegger.

Jeg ER ett positivt menneske, jeg er glad i livet jeg lever og føler at jeg har vært heldig. Jeg har tre flotte barn+verdens beste bonusdatter, og ikke minst: jeg har kapret verdens snilleste mann. Ja jeg er heldig, virkelig.

Men det som andre kanskje ikke forstår er at jeg er glad, men veldig lei meg samtidig. Disse tankene som jeg har, og som andre foreldre med barn med spesielle behov har, de tankene kommer hver eneste dag. Og de ER IKKE så positive desverre. Vi koser oss med barna våre på dagen, også er det nesten som man gruer seg til kvelden, for da vet vi hva som dukker opp….tankene.

“Hvordan blir det med JT? Har han det godt? Hva skjer når han blir voksen? Lærer han noen gang å kommunisere? Hva føler han? Avlasting, positivt eller negativt? Har jeg oversett noe i dag? Hvorfor er han sint? Hva skjer hvis jeg blir syk? Hva skjer når jeg blir gammel? Har han flere diagnoser? Kan jeg stole på andre? Har JT det godt når andre tar vare på han? Barnebolig? Hvorfor får jeg ikke sove? Er jeg syk siden hjertet galopperer? Kjære Gud, la meg leve i evig tid, så ikke gutten min blir alene!!!” Ja, det er dette som skjer når jeg egentlig skulle ha benyttet tiden til å sove.

Det er ikke bare å kutte ut tankene heller. Vi foreldre er verdensmestere på å bekymre oss. Det kan rett og slett slite oss ut. Så det er ikke nødvendigvis JT jeg blir sliten av, det er hodet mitt. “Kan du ikke få avlastning, så får du slappe av litt?” For å få enda en bekymring???? Jeg slapper ikke av bare ved å sende barnet mitt bort, jeg får en bekymring til. Eller en…..mange faktisk. 

“Behandler de JT bra? Er han lei seg nå? Trenger han en mamma-klem? Forstår de hva han prøver å si?” Ja det bare baller på seg. Flere og nye tanker, hver kveld med en ny vri. Ett evig mas, disse tankene.

Så det blir ett liv med ufattelig mange gleder, men så mange bekymringer. Man er glad, men trist. Nyter livet, syns livet er hardt. Ja, forstå det den som vil eller klarer. Ikke enkelt å være foreldre til slike barn, det skal være sikkert og visst. Heldigvis klarer gledene og slå sorgene. Men dette er viktig at alle forstår, for det ligger mer bak enn dere kanskje ser. Det er faktisk slik at jeg elsker livet med JT, men han lager litt kaos i hodet mitt ♡

Ha en fin dag, det skal jeg. Høstferie 🙂

#autismetankene

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg