Narkose-dagen

Ja endelig fikk vi telefon fra sykehuset. Som dere sikkert har fått med dere, så har JT vært syk i tre uker snart. Det har ikke vært bare en ting, nei alt på en gang. Noe har gitt seg, mens noe vil ikke gi slipp. Så nå er det altså bestemt, narkose i morgen for å sjekke hva som skjer med ørene hans og nytt bilde av foten. Vi har vært på skolen noen dager innimellom, men tror det har vært tungt for gutten min.

Tror de vil finne en betennelse i ørene, det kan jeg kjenne på lukten av det som kommer ut. Men det har vi hatt før, og mange ganger renser de og vi reiser hjem med ett par pencillin-kurer. Det gir seg som regel ganske fort etterpå. Det jeg er mest spent på er foten. Det er ett halvt år siden ulykken, og enda er det ikke bra. Han halter ikke like mye, men jeg ser jo at han må ta hensyn når han går. Det ligger noen knuste beinbiter i stor-tåa, så jeg er redd det er de som forstyrrer foten. Tåa blir ofte dobbelt så stor, og da har ikke JT det noe bra.

De siste dagene har det vært mye skriking og jeg kjenner det skal bli godt å få gutten frisk. Jeg synes jo så synd på han, men kjenner også at jeg tåler ikke så mange dager til med skriking. Tungt å høre på. Heldigvis virker paracet såpass at han kan være fornøyd en time eller to. Stakkars gutt, sier jeg bare. Å ha så vondt og ikke kan få klage til noen, det er nok ikke bare enkelt.

Det som er bra er at vi skal tilbake til lokal-sykehuset. Det er her vi trives best og der vi føler oss trygg. De ordner og fikser så mest mulig blir gjort samtidig, for å ikke utsette gutten for mer enn nødvendig. Mange tenker at det skulle bare mangle med så mange plager han har. Men det er ikke det skjønner dere. På større sykehus fungerer det sjeldent sånn, det har vi da opplevd. Kanskje det er lettere å få til på disse mindre sykehusene, ikke vet jeg. Men glad er jeg for vi skal dit vi liker oss best.

Så nå er det bare å finne fram rullestolen og komme oss til fastlandet. Rullestolen er vi faktisk helt avhengige av på disse turene. JT forbinder hurtigbåten med sykehus-tur, så han setter inn "støtet" allerede på kaia. Reddheten starter da, og vi må være forberedt. Så er den veldig god å ha på hjemturen, for han blir bestandig i dårlig form en dag eller to etterpå.

Ha en flott dag alle sammen

 

2 kommentarer

Elinor

18.09.2016 kl.14:55

Du er flink Anita.Tenker på dere.Spennende å lese hvordan det går framover.En stor klem til dere alle

autismemamma24seven

18.09.2016 kl.14:58

Elinor: takk Elinor. Klem :-)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits