Jeg er så nysgjerrig

Ja, det er jeg, på denne autisme-biten. Jeg benytter hver anledning jeg har til å google etter nye ting. Ble vist en video av en jente med autisme for noen år tilbake. Den er så sterk. Tårene renner hver gang jeg ser den. Ja jeg ser den videoen ofte, for den gir meg motivasjon. For det er ikke tvil om at når vi av og til ikke har fremgang på all jobbinga vi legger ned på JT, så mister jeg også motet i små øyeblikk. Men jeg vet jo innerst inne at det kommer etterhvert, men vi vil jo alle ha god respons når vi jobber hardt ikke sant?

Jeg legger ut linken her og håper at dere ser den. Den viser det jeg har sett med min lille kompis, at med mye jobbing lærer alle. Den viser at man aldri må gi opp. For alle barn har rett til å bli sett, ikke sant? Å leve ett godt liv, uansett om de ikke er som alle oss andre. 

https://m.youtube.com/watch?v=xMBzJleeOno  Denne linken må dere kopiere og åpne i ett nytt vindu ser jeg, men den er verdt å se.


 

Jeg vil gjerne høre hva dere synes, fordi den åpnet øynene mine. Og jeg håper at hvis dere liker den at dere kanskje anbefaler den til andre eller deler. Det er så viktig at vi får bort fordommene, at vi oppdager at alle disse som ruger, roper og vifter med armene ukontrollert, er smarte mennesker og ikke bare noen som ser rar ut og ikke kan noe. Det er dette jeg brenner for, jeg skriver for å få alle til å se litt dypere enn bare det første laget på disse barna med autisme. Synet oppdager ikke alt ved ett menneske. 

Hvorfor er vi så snare å dømme etter utseende? Dette er jo omtalt i alle varianter på nyheter og lignende. Men hvis vi bare orker å bry oss, kan vi oppdage ting vi ikke trodde var mulig. Å gjett om jeg mange ganger har blitt overrasket, og jeg har måtte vente med å juble, for jeg måtte dobbeltsjekke om det virkelig var sant. Sånn som når JT plutselig her i sommer begynte å skrive på data. Å det på engelsk :-)

JT er enda syk og vi har vært mye hjemme. Her en morgen hadde JEG bestemt at vi SKULLE prøve likevel. Da satte gutten seg på pc-en mens han gråt, og skrev "dizzy". Ja det kom på engelsk, men han fikk fram det han ville. Stolt av gutten min, dette har han virkelig jobbet hardt med for å oppnå. Håper bare han fortsetter og utvikle dette :-)

Det som er så dumt er at han skriver ikke på kommando fra andre. Jeg må jobbe med han på en spesiell måte for å få det til. Motivere og kreve. Vanskelig skal jeg si dere. Det hadde vært så mye bedre hvis han hadde kunne vist det til alle. Men nå har både nær familie og de på skolen sett det, så jeg har alibi :-)



 

Ha en fin dag

 

4 kommentarer

tosmåregndråper

16.09.2016 kl.09:54

åh, den videoen traff rett hjem hos meg. Skjønner godt at den virker motiverende, selv om amerikanere har en tendens til å pynte litt på sannheten, eller overdramatisere. :) Den videoen må jeg dele. Takk for at du introduserte videoen til meg <3

autismemamma24seven

16.09.2016 kl.10:06

tosmåregndråper: så bra at du likte den kjære deg. Kan hende at de overdramatiserer men det er slik vi har hatt det med JT. Jeg hadde aldri trodd at han skulle begynne å skrive. For han var ganske "borte" for ei tid tilbake. Stå på, dette klarer vi:-) Klem

siri

16.09.2016 kl.11:52

Hærlige JT...Det e sånn at mann har løst å bli kjent med han,fantastisk <3

autismemamma24seven

16.09.2016 kl.11:54

siri: så bra Siri. Det er ikke så vanskelig vet du. Bor jo i nærheten ;-)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits