De sterke sansene

Nå er ikke jeg noen ekspert på autisme, men disse sansene har jeg hørt om mange ganger. Det sies at mennesker med autisme har mye sterkere sanser enn oss. Vi alle lukter, hører og kjenner ting, men det er ikke i nærheten av det de med autisme opplever. Noen er høysensitive, det kan mange også være uten diagnoen autisme.

Var på ett kurs før sommeren om autismespekter-diagnoser. Den ene damen sa: “Nå skal jeg fortelle en ting. Dere merker neppe det nå, men det blir dere å gjøre snart. Dere sitter nå på en stol, er det ikke godt å slappe av?” Alle nikket, også fortsatte hun: “Noen med autismespekter-diagnoser er så sensitiv at når de sitter, kjennes det ut som stolen borrer seg inn i rumpe og lår. Vi kan nok kjenne ett lite trykk når vi nå tenker og kjenner etter, men det kjenner vi ikke uten å måtte konsentrere oss”. Når hun sa det tror jeg det gikk ett lys opp for de fleste.

Man har jo hørt at mange med autisme ikke liker så mye kroppskontakt, så det er jo sikkert grunnen, for at det rett og slett gjør vondt. Heldigvis er ikke JT slik, han elsker klemmer og at noen stryker og pusker han over ryggen.

Men han har andre sanser som er sterke. Den luktesansen hans, ja den er sterk. Han liker ikke lukt av kanel og heller ikke annet krydder. Da brekker han seg. Jeg tror jeg kan sammenligne noen av sansene hans med sansene til dyrene. Det blir nesten som at de som ikke kan prate, bruker de andre sansene mere. At de blir forsterket for å klare seg i hverdagen. Sånn som de som er blinde, de har som regel sterkere følesans og luktesans. Sikkert for at de må bruke dem mere enn oss.

Synet og kommunikasjonen til oss friske mennesker hjelper oss masse. Men vi tenker ikke så mye over det, det er nesten en selvfølge for oss. Prøv å dra på jobb en dag med bind for øynene eller tape over munnen. Ja det blir full konsentrasjon med en gang for å finne løsninger. Tror at det er derfor disse med autisme fort blir sliten, for de bruker så mye energi på å konsentrere seg.

JT er også veldig visuelt sterk. Når vi kjører en plass, så husker han veien dit for evig og alltid. Har blitt overrasket mange ganger av minnet hans. Vi merker det når vi er på ferja også. Han kan sitte, uten å se ut vinduet, å peike ut neste sving. Har ikke opplevd at han har tatt feil enda. Det er nok på grunn av at han er sterk visuelt at han reagerer så godt på bildene vi har, og sikkert derfor han husker alle engelske ord han har sett.

JT studerer kart 🙂

Ha en flott dag

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg