Ja, de gjorde det disse to englene. Jeg må få skryte av de. På grunn av dem har jeg nå en mye lettere jobb med JT. For det å danne et grunnlag å jobbe videre på, det er jo det viktigste av alt.
I perioden da JT skulle slutte i barnehagen og begynne på skolen, ja da hadde mora angstanfall hver dag 🙂 Det er sant. Jeg grudde meg så mye, for i barnehagen var det trygt og godt for oss. De kjente gutten min og var begynt å jobbe med ting rundt han. Så denne overgangen til skolen var noe jeg ikke så for meg skulle gå bra.
Tankene var så mange. Nye folk, og det er ikke så vellykket for min kompis. Nye rutiner, alt nytt var skummelt for han. Nytt bygg, ikke så populært. Heldigvis kom skolen tidlig inn, og fikk tid til å bli kjent med den jobben som var på tur inn dit. Det var mange møter mot våren om dette temaet. Men jeg var ikke så glad inni meg likevell. Jeg vet at jeg spurte om ikke JT kunne få gå ett år til i barnehagen. Desperat? Ja jeg var det 😉
Bare tanken på at det bare skulle være nytt personell på gutten min, ja det gjorde meg gal. Ville de se han, ville de forstå? Så skjedde det noe den sommeren som jeg aldri kommer til å glemme. Den assistenten som jobbet med JT i barnehagen, bestemte seg for å begynne på skolen sammen med JT. Følge han dit og fortsette som assistenten hans. Jeg gråt av glede, ja virkelig, det gjorde jeg.
Alle bekymringene mine var borte, på sekundet liksom. Da var det plutselig greit likevell, denne skolestarten. Denne assistenten fikk en partner på skolen, og for en jobb de har gjort. Ja det var de to som dannet det grunnlaget som jeg kan nyte av nå. De jobbet med gutten i to hele år. Formet han, lekte, strammet han opp;-) og ga han det han trengte som mest: Omsorg. Ja omsorg som jeg trodde bare en mor og en far kan gi barnet sitt.
Snakk om ett super-team. Og snakk om gode mennesker. Jeg vil at dere to skal vite at jeg setter utrolig pris på det. Dere aner det sikkert ikke selv. Men det å kan levere en frustrert, sint gutt i fra seg, og vite at jeg bare kunne dra på jobb å gjøre det jeg måtte der, å vite at han da har det godt i disse timene…ja det er faktisk ikke en selfølge. Men dere gjorde det for meg. Mine to engler, som bestandig kommer til å være spesiell for meg…. og ikke minst for JT og mannen min også.
Nå skal det sies at jeg oppdaget det positive med skolen nesten med en gang JT begynte der. Strukturerte dager, det er jo det beste disse barna kan ha. Forutsigbarhet. Det beste som fins for gutten min. Ja det ble bedre enn jeg trodde, heldigvis 🙂
Ha en fin dag der ute
#autismeopplæring
