Andre somatiske lidelser er vanskelig for oss å oppdage

Ja det kan virkelig være vanskelig. Her har vi en gutt med både høy smerteterskel og vanskelig for å sette ord på ting. JT har i tillegg til autismen, andre somatiske sykdommer (somatisk=kroppslig/fysisk). Han har heldigvis blitt flinkere til å vise oss, men jeg ser jo at vi har enda en lang vei til å nå målet.

Som mor synes jeg dette er veldig sårt, vondt helt til hjerteroten. Føler av og til at “dette burde jeg ha forstått”. Men det er dessverre ikke så enkelt. JT kan bli sint når han har vondt, og da tror jeg automatisk at det er jeg og han som bare har misforstått hverandre eller noe. Men av og til viser det seg at det ligger noe helt annet til grunn.

Her om dagen sto vi opp, som vanlig til klokken halv sju. JT var utrøstelig fra han åpnet øynene. Han la foten sin i fanget mitt og jeg konkluderte med at han hadde vondt i det gamle bruddet. Snakket med han og fortalte at jeg forsto at det gjorde vondt. Men han virket ikke fornøyd med det. Så jeg tenkte at kanskje han hadde voksesmerter, for det husker jeg selv jeg var plaget med i barndommen. Jeg ga han en paracet, og ga han litt ekstra tid før vi dro til skolen.

Vi kom litt forseint den dagen, men han ville dra dit. Litt jobbing, så dro vi ut. Det var uteskole. Han var lei seg, gråt stille. Tårene rant før vi kom frem, uten lyd. Var ute en stund, men dro hjem for jeg hadde en følelse. Noe var galt med gutten, han hadde ubehag. Når vi kom hjem så jeg jo hva som var i veien. Urinveisinfeksjon. Såpass sterk at det var en god del blod i urinen. De fleste jenter/damer vet hvor vondt dette kan gjøre. Huff, den samvittigheten jeg fikk. 

Jeg brukte bildene etter han hadde fått smertestillende. Satte meg i sofaen ved siden av han. Fortalte han at mamma visste. Vi så på bildene: vondt, tissen og magen. Da sa han: “ååååhh”, som en trøst til seg selv. Jeg fikk en klem. Han var lettet, lettet over at noen endelig forsto han.

Vi ser jo at JT har vanskelig for å peke ut akkurat hvor det gjør vondt. Og siden han tåler MYE smerte, så sier han ikke i fra tidsnok. Dette må vi øve mere på. Har det vært meg, hadde jeg nok fått pencillin før det kom blod. Urinveisinfeksjon har jeg hatt mange ganger, og det gjør vondt LENGE før man tisser blod for å si det sånn.

Vi har jo opplevd dette mange ganger med ørene, at vi ikke oppdager det før det er rimelig ille. Dette må jeg bli bedre på, JT må bli flinkere han også. Slik at det ikke trenger å komme flere slike dager, for det gjør vondt. Vondt for gutten min, og veldig vondt i mamma-hjertet.

#autismesmerte

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg