NEI tror ikke det, hvertfall ikke for min del. Jeg har sagt det før og sier det igjen: jeg tror barn med autisme har en misjon på denne jorda. Så hvis det har vært en kur av noe slag, så har jeg nok tenkt meg godt om. Klart hvis det har vært best for JT, men jeg er faktisk ikke så sikker på det. Autismen er jo en stor del av barnet mitt. Det barnet jeg er så glad i, som har fått meg til å få ett annet menneske-syn.
Ja det er sant, men det virker sikkert rart. Men jeg tror alt har en mening. Jeg skulle selfølgelig ha sett at JT kunne ha vært uten alt det som følger med autismen. Slik som angsten. Den er nok det værste. Hverfall for han. Det å gå å bekymre seg hele tiden, det må være vondt.
Jeg tenker at hvis alle på denne jord har vært helt “A4”, hvordan ville det vært her da? Ikke vet jeg, men ikke slik som det er nå. Vi lærer å ta hensyn, ha tålmodighet og vise omsorg når vi har slike barn rundt oss. Det er viktig.
Kanskje JT kom til meg for at jeg trengte å se ting annerledes. For at jeg var trangsynt. Jeg kunne dømme altfor lett. Det har forandret seg, jeg er ikke sånn lenger. Heldigvis, sier jeg bare.
Det er veldig viktig at vi er forskjellige og at vi må ta hensyn til det. Kjempeviktig. Så vær så snill: ikke døm. Ikke døm barn med utfordringer, ikke døm de rundt barna heller. Det kan være du som får ett slikt barn, eller barnebarn. Hva tenker du da? Jeg kan love deg at du blir å tenke annerledes. Ganske mye faktisk.
#autismemamma #barneautisme #autismenonverbal
