Ja gjør jeg nå det. Er dere helt sikker, sikker på hva jeg trenger? Da spør jeg: er det jeg som trenger avlastning, eller er det dere som trenger at jeg har avlastning? Kanskje jeg er litt stygg nå, men jeg er lei, så lei dette evige maset. Jeg sikter ikke til noen spesielle for ALLE sier det.
Jeg har fått budskapet, at jeg har krav på dette tilbudet. Og jeg forstår at de prøver å være snille, vil hjelpe. Men det kan faktisk bli for mye mas. Jeg TRIVES med å ha JT hjemme. Vi har det fint sammen, jeg, mannen min og barna. Vi er et godt team sammen. Når jeg er sliten, eller noen av de andre i huset, så lar vi hverandre hvile. Så det så.
Når jeg er skikkelig sliten, så er det gjerne ting utenfra som sliter meg ut, det er ikke bestandig JT. Hallo, det er jo barnet mitt. Den “jobben” å være mor, den tar jeg alvorlig. Er jeg sliten, så kan jeg love dere at det er jobben som velges bort først. Ja, sånn er det. Jobben er mitt ANDREVALG, Barna mine kommer FØRST!!!
Dessuten har jeg en kjempeflott familie her på øya som jeg kan be om det meste til. Jeg spør ikke ofte, men jeg vet jeg kan. Det er avlastning nok for meg. Jeg respekterer fullt ut at andre takker ja til avlastning, men da har de lyst til det, har ett veldig stort behov for det. Det er mye mulig at det blir mer behov for oss også etter hvert, jeg kjente på det for noen år tilbake faktisk, Men akkurat nå går det greit. Respekter det, vær så snill.
Det har jo blitt diskutert mellom meg og mannen min om vi kanskje skulle ha hatt oss en ferie alene. Vi har gått så langt at vi nesten har bestilt tur, men så er det egentlig ingen av oss som vil reise uten JT. Det er en glede å ha han med, han er så glad i å reise, synger hele turen til “syden-land”. Ha ha jeg må le litt.
Jeg SER at JT trives sammen med oss, og jeg vet jo at vi trives å være med han. Vi har jo endelig begynt å forstå hverandre. Men den dagen jeg oppdager noe annet, at JT eller vi trenger litt avstand, da skal jeg vurdere det igjen. Det kan jeg love jeg skal. Jepp, det var dagens 🙂
Bildet er fra en tur vi hadde på våren der JT hadde mestret noe han har fryktet en stund: å gå inn i en liten stein-grotte. Da måtte han få litt skryt, en god klem er alltid godt å få 😉
Ha en flott dag
